Haiketips

Når man kan bo og spise omtrent gratis mange steder i verden, blir ofte den største kostnaden å reise fra sted til sted. Men, det er jo alltid tusenvis av mennesker som skal i samme retning, og svært mange av dem kjører i en bil der det er nok av plass, og det koster dem omtrent ingenting å plukke opp et medmenneske som skal samme vei.

På grunn av enkelte medieoppslag har mange blitt redd for å haike, og de har også blitt redd for å plukke opp haikere. Jeg har faktisk merket at Norge er et av de vanskeligste landene å få haik i. Selv i Kambodsja, hvor mange fortalte meg at det var umulig å haike, fikk jeg lett haik etter å ha fått en lokal venn til å lage et skilt for meg der det sto skrevet hvor jeg skulle.

1412375_10156027304755711_1827198276854413222_o

Noe jeg har merket, er at det er som regel både lettere og tryggere å få haik hvis man reiser som par. Dessverre er det tradisjonelle parmønster som gjelder, så uansett hva du egentlig liker er det best å finne seg en haikepartner av motsatt kjønn. Dette gjør at sjåførene føler seg trygge på at de plukker opp «normale» folk, siden de åpenbart ikke har hørt om Bonnie & Clyde.

Gratisliv på gård

Jeg har møtt et par interessante individer som har levd helt uten penger. Jeg kunne på sett og vis ønske at jeg kunne klare det selv, men det er ikke akkurat lett. Men, jeg har gjort det i perioder, ved å jobbe på organiske gårder rundt om i verden. World Wide Opportunities on Organic Farms gir deg muligheten til å lære om gårdsdrift, dyrehold og botanikk, samtidig som du får gratis kost og losji, i bytte mot at du tar i et tak på gården. Som en bygutt fra Oslo øst hadde jeg ikke særlig erfaring, men jeg har faktisk lært meg å plante og høste både korn og grønnsaker, og jeg kan faktisk melke ei ku.

organic-farming-4

Noe som virkelig gjør det godt å jobbe på en slik organisk farm, er menneskene du møter. Man er gjerne flere frivillige sammen, og de fleste har til felles at de er ute etter et enklere liv, uten alle tingene og alt maset vi omgir oss med i dagens samfunn. Jeg tror folk var lykkeligere før i tiden, da de ikke hadde så mye å tenke på, og et liv som ikke strakk seg mot et mål i det fjerne, men mot daglige oppgaver man måtte løse. Noen mennesker er så fattige at det eneste de har er penger.